Bruk av datamaskin og media-multitasking under forelesning

Sammendrag

Bruken av datamaskin og media-multitasking under forelesning er større enn noen gang. Hele 99% av studentene i dag har datamaskin, og 65% av disse tar den med seg i undervisningen. En studie viser at 17 av 75 minutter av undervisningstiden brukes til ikke-relevant aktivitet, mens en annen studie viser at hele 42% driver med media-multitasking.

Studier indikerer også at hver student i snitt har 40.7 åpne vinduer under forelesningen, med en gjennomsnittlig tid på 77.9 sekunder per vindu.

IM (Instant Messaging) og Facebook er to digitale medier som forstyrrer studentene mest. Da menneskehjernen ikke er designet til å multitaske, blir vi påvirket negativt av media-multitasking. Spesielt utsatt er hukommelsen og evnen til å hente frem lagret informasjon.

Dersom man multitasker øker man sjansen til å gjøre feil og hastigheten reduseres, noe som påvirker effektiviteten. Studier indikerer at media-multitasking påvirker dine egne men også andres resultat da de kan medføre distraksjon for medelever.

Man har sett på forskjellene på å skrive notatene på datamaskinen eller skrive dem for hånd. Det viser seg ifølge Mueller og Oppenheimer at notater på datamaskinen ofte er ren kopi av foreleseren. Man lærer mer av å reflektere, noe som er lettere å gjøre for hånd. Den eneste måten man skriver bra notater på datamaskinen på er uten noen annen oppmerksomhet enn selve notatene.

Innledning

I det moderne klasserommet er det i dag svært vanlig å bruke mobile enheter eller datamaskiner, og tilgangen til digitale media er større enn noen gang tidligere. En studie indikerer at 99% av alle studenter har datamaskin og 65% bringer den med seg på undervisningen. Datamaskin har i mange moderne klasserom blitt en nødvendighet, noe som fører med seg noen utfordringer.

En av disse utfordringene vi skal se nærmere på er den konstante tilgjengeligheten til media. Denne tilgjengeligheten gir i mange tilfeller en økning av media-multitasking. Media-multitasking defineres som bruken av to eller flere medier samtidig eller bruken av flere medier samtidig som man gjør en annen primæroppgave (Schuur et al, 2014).

Vi ønsker å være så effektive som mulig, få med oss det som skjer, samt unngå å kjede oss. Denne effektiviteten kan være en trussel for vår egen prestasjon, da vi ifølge en rekke forskere har begrenset evne til å følge med på, prosessere, dekode og lagre informasjon som vi igjen kan benytte oss av senere.

Ifølge forskerne er oppmerksomheten begrenset, spesielt når samme sanseapparat må benyttes i to ulike oppgaver. Dette igjen påvirker kvaliteten, nøyaktigheten og reaksjonstiden på begge oppgavene som gjøres. (Sana et al, 2012)

Vår hypotese er at bruken av datamaskin i klasserommet øker sjansen for at studentene engasjerer seg i medier som ikke er relatert til undervisningen. Studentene opplever da et skifte i oppmerksomheten, som kan være uheldig for den akademiske prestasjonen. En teori som også støttes av ulike studier. (Friede, 2006).

De har i de siste 10-15 årene blitt gjort en rekke studier på området med multitasking og hvordan det påvirker den kognitive kontrollen, akademisk prestasjon og sosiale faktorer. (Friede, 2006). Vår oppgave vil ta for seg akademisk prestasjon knyttet til media multitasking.

Et hovedmoment i denne oppgaven vil være oppmerksomhet, da forskningen knytter paralleller mellom oppmerksomhet og multitasking. (Meyer et al, 1997). Vi har i tillegg valgt å gjøre vår egen lille kvantitative studie for å sette vår teori på prøve.

Informasjonen i denne oppgaven er hentet fra ulike metastudier, litteraturstudier og forskningsartikler. Mange av referansene vil komme fra oversiktsartiklene, da det innenfor gitt tidsramme ikke er mulighet for å kontrollere alle refererte studier i oversiktsartiklene.

Hvor mye brukes datamaskinen?

En studie gjennomført av (Friede, 2006), oppgir at et tall på 17 av 75 minutter brukes til annen ikke-relevant aktivitet, mens en annen studie rapporterte bruk opp på 42% av tiden vi er i forelesningen. Kraushaar og Novak er to andre forskere som har sett på flere variabler knyttet til media-multitasking og bruken.

De var interessert i frekvensen, tiden de brukte på andre aktiviteter og forholdstallet mellom oppmerksomheten på primæroppgave sammenliknet med sekundær oppgave.

De fant ut at en student har i snitt 40,7 vinduer åpne under en forelesning med en gjennomsnittlig tid på 77,9 sekunder per vindu med en ratio på 2.08. Når de analyserte dataene kunne de se en klar sammenheng mellom frekvensen, ratioen og presentasjonen på prøver, tester og eksamen.

Det de fant ut var at frekvensen, tid og ratio var de viktigste bidragsyterne til dårligere resultatene. De klarte ikke å se om økt frekvens var direkte negativt, noe som andre studier heller ikke klarer å avdekke.(Novak et al, 2010)

I studiene som ble gjennomført ble det testet for en rekke medier som e-mail, ”instant messaging (IM)”, sosiale medier, surfing m.m. De mediene som viste seg å ha størst negativ effekt både på tester men også evne til å ”huske” forelesningen var IM og Facebook. Årsaken var deres høye grad av distraksjon. (Schuur et al, 2014).

Hvordan påvirker datamaskin vår oppmerksomhet?

Vi omringes daglig av triggere som kjemper for å få oppmerksomhet. Det kan være telefonen som ringer, en oppdatering på sosiale medier, en melding, en e-post eller andre former for triggere. Studiene indikerer at studenter som har med datamaskin tenderer til å skifte oppmerksomheten mellom relevante oppgaver og irrelevante oppgaver, i et forsøk på å multitaske (Friede, 2006).

Ifølge Meyer et. al er dette noe vi ikke er særlig gode til, og jo mer krevende primæroppgaven og/eller sekundære oppgavene er, jo vanskeligere er det. Hjernen er rett og slett ikke designet for å løse flere kompliserte oppgaver samtidig, våre sanser (følelse, hørsel og syn) kan bare bearbeide en strøm av informasjon.

Gjennom multitasking eller et skifte i oppmerksomheten økes sjansen for å gjøre feil, effektiviteten synker og den kortvarig og langvarig hukommelse påvirkes (Sana et al, 2012). Denne bakgrunnskunnskapen er svært relevant når vi knytter dette opp mot bruken av datamaskin og akademisk prestasjon.

I en oppsummering studie gjennomført av (Schuur et al, 2014), relateres det til to relativt nye studier, hvor oppmerksomhet er et tema. Begge studiene konkluderer med at de som media-multitasker ofte får dårligere evne til å fokusere / holde oppmerksomheten, og jo mer vi media multitasker jo dårligere blir vi.

Hva sier forskningen om bruken av datamaskin og prestasjon?

Det har også blitt påvist at bruken av datamaskin i forelesninger kan medføre økt aktiv utforsking innen forelest tema og en økt interaksjon mellom forelesere og studenter. Bruken av datamaskin i klasserommet i sammenheng med webbasert aktivitet opplevdes også mer positivt for elevene. Andre forskere har i tillegg påvist at det øker studentenes motivasjon, studentene deltar oftere på forelesning og viser mer interesse for faget.

Fordeler som tilsynelatende skal være positive for prestasjon. Utfordringen med nevnte studier var graden av objektiv vurdering og at studiene var designet kun for å se fordeler ved bruken av enkelte teknologiske løsninger i forelesning (Freider, 2006).

Det kan virke som utfordringen med bruk av datamaskin oppstår når bruken ikke relateres til fagstoffet det foreleses i. For stor informasjonsflyt gjennom ulike kanaler kan medføre kognitiv overbelastning, og for hver ny informasjonsstrøm må vi utføre et skifte i oppmerksomheten.

Dette skiftet igjen medfører en distraksjon, og det er denne som mange forskere mener ikke er hensiktsmessig. En studier gjort på kognitiv kapasitet indikerer at et skifte i oppmerksomheten mens man jobber med en primæroppgave reduserer hastigheten og øker antall feil. (Schuur et al, 2014)

En rekke andre studier har også vurdert hvordan denne bruken påvirket prestasjonen. Selv om studien nevner sine svakheter, konkluderer det med at alternativ bruk av datamaskin har seriøse negative konsekvenser, både for den som bruker den, men også for de som sitter i nærheten.

En oppdagelse som støttes av Sana et al. (Sana et al, 2012). De kom også til konklusjon at studenter som media-multitasker, hadde dårligere resultater på prøver enn de som ikke media-multitasket, og de som satt i nærheten av de som multitasket hadde dårligere resultater enn de som ikke var i nærheten av en maskin.

I en forelesning er den primitive funksjonen å lytte til foreleser, ta notater, reflektere over det som sies og stille spørsmål. Hvis man i tillegg har sekundæraktivitet på datamaskinen, påvirkes hjernens kapasitet og evnen til å lagre informasjonen. Dette igjen påvirker langtidshukommelsen og evnen til å hente frem informasjon til bruk i andre problemløsningsoppgaver. (Sana et al, 2012).

Bruken av datamaskin sammenliknet med tradisjonelle medier

Nå som 99% av alle studenter har en datamaskin og nesten 70% tar den med seg i klasserommet så er det også sentralt å se på effekten av datamaskin brukt i primæroppgaver . Vi har tidligere nevnt at datamaskin brukt til rett formål oppleves positivt og gir økt interaksjon mellom elev og lærer samt økt motivasjon. En oppdagelse som er relevant for de som studerer fag som er knyttet til databruk.

Nå som vi har snakket en del om hvordan media-multitasking påvirker oss, var vi nysgjerrige på om tradisjonelle arbeidsformer kan være mer hensiktsmessig. Flere studier indikerer at datamaskin er bedre til notatskriving enn tradisjonell notatskriving, men disse studiene var preget av metodiske feil. I en studie gjennomført av Mueller og Oppenheimer, testet man ulike grupper etter at de hadde notert på henholdsvis data eller for hånd.

Konklusjonen var at de som skriver på data skriver lengre notater og at de notatene ofte var overfladiske og en ren kopi av foreleser. I utgangspunktet ser man at mengden notater er det som gir best resultater, men det viser seg kun å gjelde hvis den som skriver notater reflekterer over det som skrives.

Hva som er årsaken til at tradisjonell notatskriving overgår datamaskin i enkelte tilfeller var uklart, men forskerne mente det kunne ha med selve skriveprosessen og at det reflekteres mer om hva som skal noteres. Konkludert kan det virke som at datamaskin og tradisjonell notatskriving har like god effekt, så sant skrivingen ikke gjøres i det formål at det er ”lettere” eller skjer uten særlig oppmerksomhet.

Hvis det var en forskjell, var den mest synlig ved konseptuelle prøver. Disse antakelse som støttes også av flere andre studier. Utfordringene med datamaskin og notatskriving viser seg å være mer knyttet til overnevnte problemer som media multitasking. (Mueller et al, 2014).

Kan man bli bedre til å multitaske?

En rekke forskere støtter overnevnte utfordringer og at media multitasking påvirker akademiske resultater på en negativ måte. En annen gruppe forskere mener at repeterende media multitasking kan gjøre oss mer effektive til å håndtere flere informasjonsstrømmer samtidig og dermed blir bedre til å skifte av oppmerksomhet samt filtrering av informasjon (Sana et al, 2012).

Mer forskning er derfor nødvendig. Likevel kan man ut fra tilgjengelige studier konkludere med at medie-multitasking i liten- til middels grad er negativt for vår akademiske prestasjon.

Vår ministudie

Vi gjennomførte en egen ministudie for å prøve vår teori. Vi plasserte oss bak en rad med elever som ikke visste at de ble kartlagt. Målet var å notere antall distraksjoner, tiden som ble brukt på distraksjonen og hvilket medium som fikk oppmerksomhet. Denne studien har et lite utvalg og kan inneholde metodisk feil. Det kan derfor forekomme at studien ikke er valid eller robust.

Konklusjonen var at 20 av 29 personer (60%) av studentene medie-multitasket minst en gang i løpet av forelesningen. 13 av 29 (44%) ( personer hadde minst 3 forstyrrelser eller forstyrrelser som var mer enn 2 minutter totalt. I det meste hadde 9 av 29 personer (31%) et større antall forstyrrelser som varte samlet over 10 minutter.

Oppsummert var det totalt 106 distraksjoner med et snitt på 4 per person. I hovedsak var forstyrrelsen knyttet til sosiale medier. Basert på disse resultatene, avdekker vår ministudie det samme som denne artikkelen handler om.

Konklusjon

I denne artikkelen har vi kommet fram til at oppmerksomheten har mange triggere, og hjernen er ikke designet til å løse mange oppgaver samtidig. Digitale medier som mobil eller datamaskin er alt for lett tilgjengelig for alle, og da blir det mye bruk av multitasking under en forelesning.

I snitt under en forelesning er det 40,7 vinduer åpne som tilsvares 77,9 sekund i snitt. Sosiale medier som Facebook, har den største negative effekten som påvirker hukommelsen. Alternativ bruk av datamaskinen har negative konsekvenser for den som bruker den og de som sitter rundt. Skifte i oppmerksomheten øker antall feil og reduserer hastigheten.

Brukes datamaskinen relevant kan det være positivt, og da øker motivasjonen. Så lenge man reflekterer det man skriver, kan notater skrives for hånd eller på datamaskin. Det vises at det både er positivt og negativt ved bruk av datamaskinen i forelesningen.

Det er positivt da man lærer bedre å filtrere inn informasjon, men det er negativt fordi det pleier å påvirke det akademiske. Som du ser i denne artikkelen, så går det meste igjen i undersøkelsen vi hadde, der det er mange som multitasker i forelesningen, noe som gjør at de er mer konsentrert på irrelevante ting.

Referanser:

• Fried, B. C (2006). In-class laptop use and it´s effects on student learning. Computers and Education 50, 906-914.
• Meyer, D. E. & Kieras, D. E. (1997a). A computational theory of executive cognitive processes and multiple-task performance: Part 1. Basic mechanisms. Psychological Review, 104, 3-65.
• Meyer, D. E. & Kieras, D. E. (1997b). A computational theory of executive cognitive processes and multiple-task performance: Part 2. Accounts of psychological refractory-period phenomena. Psychological Review, 104, 749-791.
• Mueller, A. P & Oppenheimer, M. D (2014). The Pen Is Mightier Than the Keyboard: Advantages of Longhand Over Laptop Note Taking. Psychological Science 1–10.
• Novak, C. D & Kraushaar, M. J (2010). Examining the Affects of Student Multitasking With Laptops During the Lecture. Journal of Information Systems Education, 21. 241-251
• Schuur, A. W & Baumgartner, E. S & Sumter, R. S & Valkenburg, M. P (2014). The consequences of media multitasking for youth: A review. Computers in Human Behavior, 53, 204-215.
• Sana, Faria & Wetson, T & Cepeda, J. N (2012). Laptop multitasking hinders classroom learning for both users and nearby peers. Computers in Human Behavior, 62, 24-31.