• #Vaner
  • #Fokus

Digitale enheter er bra - av og til og med måte

Cover image for Digitale enheter er bra - av og til og med måte

Som lærer og engasjert forelder deler jeg mine refleksjoner om hvordan digitale enheter påvirker oss, og hvor viktig det er å benytte dem med bevissthet.

Gjennom egne erfaringer med Superbit, Minecraft Education og koding, ser jeg de positive sidene av teknologien. Men på en togtur fra Oslo til Fredrikstad, fikk jeg en tankevekker.

Denne artikkelen utforsker utfordringene knyttet til overdreven skjermbruk, fra redusert oppmerksomhet til påvirkning på søvn og prestasjon.

I en artikkel som omhandler hvordan digitale enheter påvirker oss kan det virke motstridende å begynne med at digitale enheter er bra, men legg merke til "av og til" og “med måte”.

Målet med denne artikkelen er å belyse baksiden av medaljen samt oppfordre til bevisst bruk og refleksjon rundt hvordan vi benytter teknologien. Selv bruker vi digitale enheter til læring gjennom Superbit, Minecraft Education og koding.

Mange av spillene vi spiller opplever jeg som lærerike. De bidrar til utvikling av motorisk kontroll, romforståelse, og problemløsning. Samtidig gir spillene god underholdning og kan brukes som motivasjon til å gjøre andre aktiviteter.

Selv om det ikke er relevant for oss for øyeblikket, antar jeg at digitale enheter gjør det enklere for noen å være sosiale, og for enkelte er spill det eneste stedet hvor de opplever mestring. Jeg antar at for noen individer kan dette til og med være et mer foretrukket alternativ enn å engasjere seg i miljøene hvor de bor. Heldigvis tror jeg at sistnevnte situasjon gjelder kun et fåtall.

Togtur og swipetommel

Bakgrunnen for denne artikkelen stammer fra en opplevelse på togtur fra Oslo til Fredrikstad. I løpet av de 1.15 timene observerte jeg tre barn i ulike aldre som aldri løftet blikket fra telefonen. Hun som satt ved siden av meg byttet konstant mellom TikTok, Snapchat og Messenger, hvor mesteparten av tiden gikk med til å scrolle gjennom feeds og se korte videoer.

1 time og 15 minutter med konstant dopaminrush. Det mest urovekkende var hvor raskt ulikt innhold ble konsumert samt hvor fort “ikke interessant” innhold ble sveipet vekk.

Umiddelbart fikk jeg medfølelse til læreren eller fotballtreneren som skal klare å hamle opp med dette. Selv de beste på området klarer ikke å underholde sammenhengende i 1.15 minutter, uten å ha 2 sekunder med kjedsomhet (eller stillhet).

Juleferie og lek

Juleferien vår har vært fylt med utendørsaktiviteter som spill, 4 på rad, aking, ski og skilek, snøhulebygging, lesing og dvd-filmer. Vi har prøvd å begrense skjermbruken, både bevisst og ubevisst.

Kunne vi vært enda mer bevisste? Selvfølgelig, og det er det dette innlegget handler om. Dessverre har jeg observert at mange bruker telefonene sine altfor mye uavhengig om det er på lekeplassen med barn, tog, mens man kjører bil, på gåturen til skolen, i klasserommet, på treningssenteret og til og med i prat med andre.

Telefonen er et nyttig verktøy, men som alt annet må den brukes med omhu. Jeg prøver stadig å begrense bruken av digitale enheter, sikre at bruken meningsfull samt lære barna sunn skjermbruk. Det er vanskelig, men jeg tror det er verdt det.

Barn, skole og skjermtid

På foreldremøter diskuteres det når barna bør få telefon, mengden tid foran skjerm og hvilke spill som er akseptable. Diskusjonene ligner det våre foreldre hadde hadde om Nintendo og tv-tid da jeg var barn.

Det er alltid en gruppe som velger fri bruk, og mener at barn kan regulere seg selv. Jeg holder meg vanligvis taus i slike diskusjoner, da det ikke er min oppgave å dømme andres oppdragelse.

Barnet vårt spurte om jeg kunne gjette hvor mange skjermer noen i klassen hadde. På det meste var det 7 ulike skjermer som ble brukt.

Selv om noen argumenterer for fri bruk, indikerer forskningen at vi bør begrense skjermbruken. Jeg forstår at det finnes motstridende forskning, men jeg tror det er viktig å være bevisst på hvordan digitale enheter påvirker barnas utvikling.

Noen hevder at de selv brukte mye tid på spill og telefon i ungdommen og at det gikk bra med dem. Den sammenligningen mener jeg ikke er god nok. Der jeg vokste opp var det en del som havnet i et tøft miljø med rus og vold. Mange av de klarte seg, men det betyr ikke det at det var en optimal situasjon.

Jeg tror det er bedre måter å tilbringe tiden sin på som gir glede og mening for både en selv og andre.

Problemer som oppstår - fokus, søvn og prestasjon

Redusert oppmerksomhet

Gloria Park, en forsker på området, har observert hvordan vår evne til å konsentrere oss har blitt redusert. Oppmerksomheten vår har sunket betydelig fra 152 sekunder i 2004 til kun 47 sekunder i 2021.

Økt digitale tilstedeværelsen, bruk av teknologi og konstante distraksjoner er hovedårsaken til denne reduksjonen. Det er rett og slett for mange ting som konkurrerer om vår oppmerksomhet, og dette fører til en redusert evne til å holde fokus.

Hyppig bytte av oppgaver, kanaler og innhold og den konstante strømmen av digital informasjon har resultert i redusert evne til å fokusere.

At vi konstant skifter oppgaver på grunn av eksterne varslinger eller indre impulser, gjør at vi har utviklet en vane, som minner om det jeg så på toget.

Redusert søvn

En annen faktor som påvirker fokuset vårt negativt er fravær av og dårlig kvalitet på søvn, noe som er et resultat av økt mengde distraksjoner og skjermbruk.

Søvnmangel kan blant annet føre til redusert motivasjon, nedsatt kognitiv funksjon og dårligere akademisk prestasjon. God søvnkvalitet er viktig for læring og hukommelse. Søvn er en kritisk komponent for hjernens helse og motivasjon.

Søvn fungerer som en avfallsplass for kognitive funksjoner. Den renser hjernen for avfall, reparerer skader og sikrer optimal funksjon, noe som bidrar til å opprettholde fokus og motivasjon.

Tilstrekkelig søvn påvirker også følelsene våre. Å ha en godt uthvilt hjerne gjør det enklere å opprettholde en positiv innstilling og derav økt motivasjon samt fokus.

Redusert arbeidsflyt

Cal Newport har diskutert utfordringene knyttet til oppmerksomhet i boken "Deep Work". Han påpeker at multitasking og konstant bruk av digitale enheter ikke er gunstig for produktivitet. Selv om det kan virke harmløst å ha sosiale medier, chat og e-post åpent, kan selv små varsler distrahere oss.

Arbeidstakere opplever at de jobber mer enn noensinne, men i følge en studie fra 2012 utført av McKinsey, brukes mye av dagen på online kommunikasjonsverktøy og surfing på internett, samt e-post. Fokuset på små oppgaver gir en følelse av å få noe gjort, men gjør det vanskeligere å konsentrere seg ordentlig.

Hvorfor er dette et problem?

Oppmerksomheten blir sett på som en knapp og verdifull ressurs. Det er viktig å være bevisst på hvor og hvordan vi retter oppmerksomheten vår, enten det er under samtaler, lesing, på jobb m.fl.

Konseptet med "flyt", eller uavbrutte perioder med dyp produktivitet, blir vanskeligere å oppnå i et miljø som er fult av distraksjoner. Vi trenger oppmerksomhet og evnen til å fokusere på en oppgave over lengre perioder for å lære, selv om oppgaven kan være kjedelig eller mindre spennende til tider.

Samtidig trenger vi pauser og søvn fra stimuli for å bearbeide det vi har lært, utvikle gode ideer og løse problemer. Alt dette blir vanskelig å oppnå hvis vi ikke klarer å holde fokus og blir lett distrahert.

Multitasking

På høyskolen skrev jeg en oppgave om multitasking og har også diskutert det tidligere. Mange tror at de kan multitaske, spesielt når det kommer til å bruke telefonen og gjøre andre ting samtidig. Imidlertid hevder forskningen at dette er en misoppfatning.

Har du for eksempel prøvd å ha en samtale med noen som er opptatt med telefonen? Det resulterer sjelden i en engasjerende samtale med gode oppfølgende spørsmål eller refleksjoner.

Du har kanskje hørt folk si at de mestrer multitasking og gjør mange ting samtidig. Min tanke er at de egentlig ikke håndterer noe på en effektiv måte. For eksempel, det å lære mer om hvordan barna har hatt det, deres opplevelser, hva de har lært og hvem de har lekt med egner seg dårlig når vi samtidig skal starte vaskemaskinen, svare på meldinger og planlegge middagen m.m. Dette mens vi drømmer oss bort eller frustrerer oss over noe som har skjedd tidligere på dagen.

Hva får vi da med oss av det som skjedde her og nå?

Kort oppsummering av studier

Det er flere studier som påpeker en sammenheng mellom skjermbruk og dets påvirkning på læring, helse og fokus.

  • Manglende evne til å fokusere fører til rastløshet og konflikter, spesielt i klasserommet. En adferd som minner om ADHD.
  • Resultatene fra PISA-testene har blitt dårligere, og noen knytter dette til utfordringer med digitale enheter. Selv om det er vanskelig å fastslå årsakssammenheng, har jeg lest at det kan være en sammenheng. Samtidig mener enkelte at validiteten til PISA-testene bør vurderes.
  • Studier indikerer at mobilbruk i undervisningen, som faktisk praktiseres ved noen skoler i nærheten, fører til færre og dårligere notater, samt svekket evne til å hente tilbake informasjon. Dette resulterer i lavere karakterer, som igjen kan påvirke fremtidige muligheter. Mobilbruk og digitale medier har overveiende negative innvirkning på studenters akademiske prestasjoner, ifølge flere studier.
  • Noen studier nevner at meldinger og bruk av sosiale medier har en negativ effekt. Studentene blir lettere distrahert, utfører flere oppgaver samtidig og presterer dårligere. Enkelte studier konkluderer med at de uten telefon presterer bedre. Innholdet på smarttelefoner påvirker avhengighet og akademiske resultater, hvor underholdning og sosiale medier har negativ innvirkning.
  • Studier indikerer en forverring av mental helse på grunn av mobilbruk. Selv om noen studier har blitt kritisert for metodologiske svakheter, peker de på at mental helse påvirkes negativt. Bevisstgjøring rundt bruken av digitale enheter er viktig, men det er utfordrende å forvente at barn, som er vant til konstante dopaminrush, skal kunne fokusere uavbrutt i lengre perioder.
  • En japansk studie knytter skjermtid til overvekt og dårligere selvbilde hos ungdommer.
  • Ifølge USA Today føler over 60% av barn mellom 18-25 seg svært ensomme, til tross for at vi aldri har hatt bedre muligheter til å være sosiale (digitalt), følge med på hva andre gjør, eller kommunisere med andre. Denne ensomheten har like negativ effekt på helse som å røyke 15 sigaretter om dagen.

Hva kan vi gjøre?

Ved å reflektere over andres og egne handlinger har jeg blitt mer bevisst hvordan bruke tiden, slik vår egen erfaring denne juleferien understreker. Og nøkkelordet er bevissthet.

For få til endring må vi først være bevisst hva vi kan endre, samt ha en motivasjon for starte endringsprosessen. Hvis ingenting av det jeg har skrevet skremmer deg eller motiverer til endring, så er det best å fortsette som før.

Fysisk aktivitet

Generelt sett har fysisk aktivitet vist seg å forebygge de negative faktorer nevnt over. Det virker som at et sunt balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og en god dose positivitet forebygger samt helbreder det meste.

Bedre fokus

For å overvinne utfordringene knyttet til kortere oppmerksomhetsspann, er det avgjørende å etablere bevisste vaner og rutiner. Å planlegge digital tid, begrense distraksjoner, og være tilstede i øyeblikket er alle viktige elementer.

Foreldre må være bevisste på egen digitale bruk, sette eksempler, og veilede barna ansvarlig. Å være oppmerksom på egne vaner og det eksemplet man setter for barna, samt å skape sunne digitale balanser, er essensielt.

Som foreldre må vi etablere rutiner som inneholder perioder med fokusert arbeid og pauser. Det å sette klare mål kan i følge Cal Newport forbedre produktiviteten og oppmerksomheten, og er nødvendig for å oppnå god arbeidsflyt.

Å være tilstede i øyeblikket, delta i aktiviteter som krever full oppmerksomhet, og gi barna oppmerksomhet, begrense skjermbruk, og skape bevisste vaner og rutiner i familien kan bidra til en sunn digital balanse i familien.

Fysisk aktivitet har også vist seg å motvirke de negative faktorene nevnt over.

Bedre arbeidsflyt

Newport nevner at det å oppnå flyt krever handlinger som gjør det lettere å jobbe uavbrutt, enten over lengre perioder eller i sekvenser. Dette kan inkludere å endre arbeidsomgivelsene, sette tydelige grenser for å unngå forstyrrelser og være bevisst hvordan vi bruker ledig tid. Hvis du gjør som meg og mange andre så er det lett å finne frem telefonen så fort vi har et ledig minutt eller to.

Han påpeker også viktigheten av å ha en plan for dagen. Å unngå distraksjoner krever å ha klare mål og oppgaver. Hvis vi ikke har en plan, blir vi letter påvirket av følelser som vipper oss av pinnen.

Bedre søvn

Det er viktig å tilrettelegge for god søvn gjennom å sikre at rommet vi sover i er mørkt, kjølig og stille. At vi etabler en regelmessig soveplan, også i helgene, for å regulere kroppens indre klokke. I tillegg unngå skjermer og tunge måltider før vi legger oss sengetid. En regel jeg hørte i en podcast og som jeg likte var 3, 2, 1, 0.

3 hours before bed: No more food or alcohol. 2 hours before bed: No more work. 1 hour before bed: No more screen time (shut off all phones, TVs and computers). 0 number of times you hit snooze in the morning

Når bør man få telefon?

En nettside jeg fant nevner at barn bør vente til 8. klasse før de får mobil. Utover det som allerede er nevnt, nevnes det at:

  • Teknologiledere i Silicon Valley, til tross for å omfavne teknologiske fremskritt, velger å utsette barnas tilgang til smarttelefoner til de er 14 år. Selv de som har vært med på å bygge plattformene vi bruker og er fremst når det gjelder teknologi er klar over de negative konsekvensene det kan ha for barna.
  • Det påpekes at smarttelefoner endrer barndommen ved å redusere utetid, lek med venner, lesing og familiemøter til fordel for bruk av sosiale medier og tid på skjerm. Videre beskrives smarttelefoner som potensielt vanedannende, med en sammenligning med avhengighetene knyttet til alkohol, narkotika og gambling.
  • Bekymringer rundt smarttelefoners påvirkning på akademisk suksess blir også diskutert, hvor skjermbruk kan påvirke kognitive evner og gir dårligere resultater på skole. Andre punkter som blir nevnt er uhensiktsmessige endringer i hjernestruktur, søvnforstyrrelser, påvirkning på atferd, og økt risiko for cybermobbing, eksponering for seksuelt innhold og utvikling av spiseforstyrrelser.
  • Telefonen er med oss over alt, som også betyr at muligheten til å bli distrahert er lett tilgjengelig.

Konklusjon

Jo mer bevisst jeg blir på dette området, desto oftere observerer jeg uheldig bruk. Enten det er i akebakken, på toget, i bilen, på sykkelen, under trening, ved kassa i butikken, eller under en spasertur i skogen. Noen har kanskje gyldige grunner, men det er også mange som sannsynligvis ikke har det.

Dette er et utfordrende tema, og det finnes ingen fasit. Jeg tror det å legge ansvaret kun på foreldrene uten noen form for regulering vil ha begrenset effekt. Mange foreldre er mest trolig avhengig av telefonene sine og er dermed ikke oppmerksomme på at barna også utvikler den samme avhengigheten.

De negative faktorene knyttet til overdreven digital bruk vil sannsynligvis i større grad påvirke de som allerede har andre utfordringer. Mistenker at skjerm er en enkel måte “løse” utfordringer knyttet til krevende adferd. En løsning som med stor sannsynlighet vil gi tilbakeslag.

Hvis vi ikke blir mer bevisst bruken tror jeg problemene blir mer fremtredende. Når evnen til å fokusere blir redusert, søvnen dårligere, vi får sosiale utfordringer og akademiske prestasjoner blir redusert, vil samfunnet få betydelige utfordringer.

Tenk hvor krevende det blir å fungere sammen når vi av vane distraheres av alt rundt oss og ikke klarer å fungere uten å få feedback i form av lyd, blinkende lys m.m og at alt som ikke underholder i løpet av det første sekundet er kjedelig. Dette blir igjen forsterket av vårt behov for å belønne oss selv med mindless scrolling eller shorts etter en krevende dag.

Hvis du ønsker flere innspill anbefaler jeg å se Netflix-dokumentaren “Social Dilemma”. Gjerne med barna om de er gamle nok til å tolke innholdet.

Dikt

Fokuset har oss forlatt
Distraksjonene har oss tatt
Ikke et sekund med ro
I oss telefonen har en klo
I alle rom den tar sin plass
Fra kontoret, bilen, i køen og på dass
Med dopamin den fyller oss
Mot den det er vanskelig slåss
Tiden er kort
Vi bør se tilbake på noe flott
1/3 til å sove og 1/3 til å scrolle
Kanskje vi må innta en annen rolle
Valget er vårt
Ingen andre det kan ta
Men det er vanskelig
Når telefonen all vår oppmerksomhet vil ha
Kanskje barna klarer det selv
Eller de ingen skade tar
Men en ting er sikkert
Den begrenser antall opplevelser vi har
Soloppganger, lyden av vinden eller snøen som knitrer
Med mobilen i hånda alt dette forvitrer
Minnene vi kunne fått
Erstattet med en skjerm av blått