Hvorfor lære?

Læring er en uunngåelig del av livet vårt. Fra tidlig barndom til voksen alder blir vi stadig utfordret til å tilegne oss ny kunnskap, utvikle ferdigheter og forstå verden rundt oss. Som lærer og forelder har jeg ofte stilt meg selv spørsmålene:

• Hvorfor lære?
• Hva er meningen bak all denne innsatsen og tiden vi bruker på læring?
• Hvordan lære best mulig?

Her om dagen spurte jeg barna mine hvorfor lære. Svarene jeg fikk tilbake var blant annet:

• For å bli bedre
• For å bruke det på jobb
• For å lære noe nytt
• For å forstå mer av verden rundt oss (neida, den kom fra meg)

Selv vil jeg tilføye:

• Fordi det å utforske og lære er en reise
• For å bedre forstå et tema slik at jeg kan lære det bort igjen

I denne artikkelen skal jeg snakke litt om mine tanker rundt læring, utfordringer jeg ser med dagens måte å lære på samt noen strategier vi bruker for å motivere til læring.

Hva betyr svarene til barna?

Jeg spurte ikke barna om å utdype dette videre, men begynte å reflektere rundt svarene jeg fikk. Å bli bedre kan tolkes på flere måter – å bli bedre i faglige ferdigheter, utvikle personlige egenskaper eller til og med forbedre forståelsen av seg selv og andre. Å lære blir dermed en vei til personlig vekst og utvikling.

Koblingen mellom læring og jobb er en viktig drivkraft for mange, og det er både praktiske og økonomisk grunner for å investere tid og energi i utdanning. Når jeg snakker med sønnen min som vil bli “jobbemann” eller politi, snakker vi om hvilke ferdigheter han lærer på skolen som vil være relevante for de yrkene.

• Jobbemann - en mann som jobber ute. F.eks snekker, graver, gartner m.fl.

Mine svar

Å lære for å utforske og forstå verden rundt oss samt få nye perspektiver opplever at dette bidrar til økt kreativitet, evne til å reflektere samt delta i diskusjoner hvor jeg klarer å se ulike vinklinger i en sak. Dessverre tror jeg moderne teknologi fort kan bidra til økt polarisering, da algoritmene gir oss mer av det vi er interessert i og dermed et mindre nyansert bilde. Alt blir litt mer sort/hvitt.

Læring er for meg også en spennende reise. Det å utforske nye emner, dykke ned i komplekse konsepter og lære noe jeg kan anvende i praksis føles bra. Læring gir meg ikke bare ferdigheter og kunnskap, men det gir også et lite rush, en følelse av prestasjon og oppdagelse.

Læren om lære

Etter at jeg startet som lærer på Høgskolen, har jeg fått økt interesse for læren om det å lære. Jeg ble overrasket over hvor lite fokus det er på dette i skolen, uavhengig av nivå. Har snakket med andre lærere på ulike nivåer som sier det samme som meg - at det skulle vært mer fokus på læren om det å lære, det meta-kognitive aspektet.

Å forstå hvordan vi lærer, hva som gir mest effektiv læring, og hvordan vi kan forbedre vår egen læringsprosess, er like viktig som selve kunnskapen vi tilegner oss. Dette nivået av læring / tenkning bringer en bevissthet om læringsstrategier som jeg tror er nøkkelen til å bli en livslang student. Derfor er dette temaer jeg skal skrive mer om i tiden som kommer.

Sjekkliste og mangel på kreativitet

I et foredrag jeg hørte på TED-talk snakket personen om utfordringer i skolesystemet. At det er en uheldig tendens i dagens utdanningssystem der kunnskap noen ganger reduseres til en sjekkliste som må krysses av for å oppfylle en pensumplan.

Han sier at kreativitet er like viktig som å kunne lese og skrive. Han mener at vi må gi barn muligheten til å være kreative og ikke bare fokusere på akademiske fag. Videre påpeker han at barn har unike talenter som ofte blir oversett i dagens skolesystem. Han mener at skolen i dag hindrer barns kreativitet i stedet for å oppmuntre den.

Han oppfordrer til å se på intelligens på en ny måte, ikke bare som det å være flink på skolen. Han sier at vi må forstå at alle har forskjellige måter å tenke på, og vi må verdsette mangfoldet av talenter hos barna våre. Vi må gi barn muligheten til å være kreative, verdsette deres unike evner og forberede dem på en fremtid som vi kanskje ikke forstår, men som de vil møte. Dette er viktig fordi verden endrer seg raskt, og vi må sørge for at barna våre er klare for det som kommer.

Han konkluderer med at vi må inspirere til en lidenskap for å lære og forstå.

Hva oppnår vi med læring?

Læring er ikke bare en nøkkel til personlig vekst, men det har også påvist fordeler som strekker seg fra økt livsglede til positiv innvirkning på hjernens helse og engasjement på jobb. Oppsummert er noen av fordelene jeg har funnet:

Økt livsglede

Forskningen tilsier at livslang læring gir økt velvære. Å tilegne seg nye ferdigheter, kunnskap og erfaringer kan gi en følelse av fremgang og tilfredshet.Dette kan bidra til å skape et meningsfullt og givende liv, da læring beriker våre liv med nye perspektiver og nye muligheter.

Kognitiv helse og forebygging

Læring kan ha positive effekter på kognitiv helse og kan bidra til å forhindre nevrologiske lidelser. At livslang læring kan beskytte mot kognitiv tilbakegang og demens. Å utfordre hjernen gjennom aktiv læring kan være en investering i langsiktig mentalt velvære.

Mestring og selvtillit

Læring gir en følelse av mestring. Å mestre nye ferdigheter og konsepter kan styrke selvtilliten og selvfølelsen. Denne følelsen av kompetanse kan ha positive ringvirkninger i andre aspekter av livet, inkludert personlige relasjoner og arbeidslivet.

Prestasjon på jobb og engasjement

Livslang læring er viktig for de ansattes engasjement og prestasjon på jobb. Kontinuerlig læring gir ansatte muligheten til å utvikle seg og tilpasse seg endringer i arbeidsmiljøet. Dette kan bidra til å opprettholde høy motivasjon, øke produktivitet og skape et miljø der ansatte føler seg verdsatt.

Fleksibilitet og tilpasningsevne

Forskning viser at livslang læring fremmer fleksibilitet og tilpasningsevne. I en verden som stadig endrer seg, er evnen til å lære og tilpasse seg nye situasjoner og teknologier essensiell. Dette aspektet av læring gir en praktisk nytteverdi i dagens dynamiske samfunn og arbeidsmarked.

Dette henger tett sammen med TED-talken nevnt tidligere.

Growth mindset

For å lære må vi ønske å lære. På samme måte som trening er bra for helsen, må vi faktisk trene for å oppnå effektene. I en bok jeg leste for noen år siden snakker Carol Dweck om fixed vs growth mindset.

En forutsetning for å lære er å tenke på læring som en kontinuerlig prosess hvor vi ikke tenker på evner, intelligens og talenter som statiske egenskaper. Dette er kvaliteter som kan utvikles gjennom dedikasjon, innsats og læring.

Som mye annet i livet er også læring krevende, vil medføre at vi gjør feil, vil skape frustrasjon og krever tid og dedikasjon. Personer med growth mindset omfavner derimot utfordringer, ser på dem som muligheter til å lære og forbedre seg. De holder ut selv ved motgang, ser anstrengelse som en vei til mestring og verdsetter konstruktiv tilbakemelding.

Carol Dweck nevner at innsats blir sett på som noe bra for de med growth mindset. De ser tilbakeslag som en naturlig del av læringsprosessen. Prestasjon sees som et resultat av denne innsatsen.

I læring henger dette tett sammen med hvordan motivere og hva som vektlegges ved læring. Dwecks forskning antyder at growth mindset kan føre til økt motivasjon, engasjement og akademisk prestasjon blant studenter. Lærere kan spille en avgjørende rolle ved å rose innsats, vektlegge læringsprosessen og gi konstruktiv tilbakemelding som oppmuntrer til en vekst mentalitet.

Motivasjon for læring

Motivasjon spiller en avgjørende rolle i hele læringsprosessen. Hvordan gi økt motivasjon for læring har jeg ikke fasiten på. Selv trenger jeg liten motivasjon, da jeg trives godt med det å lære.

Det å bruke tid på å lære noe nytt (som jeg er interessert i) krever lite av meg. Når det kommer til barna derimot, må vi av og til hjelpe til litt. For alle som har fulgt tradisjonell skolegang, så er det ikke alt som er like motiverende å bruke tid på.

Her er noen tanker jeg har om hvordan vi kan hjelpe til. Noen av dem fungerer bra, mens andre har vi fortsatt til gode å teste.

• Indre motivasjon - I dette tilfellet prøver vi å knytte læringen til noe barna liker eller har interesse for. Vi vet alle at følelsen av relevans øker motivasjonen og engasjementet.
• Ytre motivasjon - Bruk av belønning eller straff kan påvirke hvorfor vi ønsker å lære. Vi prøver å unngå straff. I stedet for "Hvis du ikke gjør dette så ..." prøver vi å si "Hvis du gjør dette så ...". For noen av barna fungerer det også utmerket å si at "Person X sitter nå og gjør dette. Tenk hva læreren vil si …"
• Fremgang fremfor prestasjon - Det er lett å fokusere på at X får til dette, Y klarer dette osv. Utfordringen med dette er at fokuset rundt læring blir knyttet til prestasjon. Det er viktig å prestere, men i det lange løp er det kun en du kan sammenligne deg med og som har samme forutsetninger som deg. Det er deg selv. Å tenke at man skal bli litt bedre enn seg selv tror jeg fungerer best på lang sikt.
• Variasjon - Barna foretrekker ulike måter å lære på, så vi varierer fremgangsmåten. Noen av barna liker struktur og kontroll, mens andre trives i mer ustrukturert og veiledet læring. Å tilby variasjon og tilpasse læringen opplever vi gir økt engasjement og motivasjon.
• Små mål - Mål er viktige, og vi opplever at dette bidrar til økt motivasjon. Det vi har erfart er at målene må være realistiske, og tilnærmingen variert. Hvis vi som foreldre har overambisiøse mål og forventer at for mye tid skal brukes hver dag, så daler også motivasjonen.
• Hvorfor - Å snakke om hvorfor noe må læres bruker jeg aktivt som lærer. Det er fort gjort at pensum bare blir en liste vi skal gjennom uten at de som lærer forstår bakgrunnen. Med barna prøver vi å snakke om verdien av det de lærer, og hvis mulig relatere det til noe praktisk.
• Selvregulering - Selvregulering refererer til evnen til å styre læringen. Vi har ikke testet dette i praksis. Tanken her er å la barnet utvikle evnen til å sette realistiske mål, planlegge hvordan nå målene og evaluere fremgangen. På den måten tror jeg barna kan oppleve økt ansvar for sin egen læring, som igjen kan bidra til å styrke den indre motivasjonen.
• Gi støtte - Hvor gode støttespillere vi er, ser jeg er avgjørende for motivasjonen. Det å presentere læring som noe som er gøy og meningsfullt (ikke bare slit, hat, tvang) bidrar til økt motivasjon. Her har vi erfart at det å ha korte økter med varierte oppgaver har god effekt.
• Ros - Ros og belønning for innsats og prestasjon kan fungere veldig bra. Fordelen med ros basert på prestasjon er at det skaper en positiv sammenheng mellom innsats og positive opplevelser, noe som igjen fremmer ønsket atferd. At det er veien til målet er relevant. Å gi positiv tilbakemelding, anerkjenne prestasjoner og støtte opp under barnas tro på egne evner tror jeg vil sikre en langsiktig vilje til å lære.
• Lov å gjøre feil - Å vise barna at det er greit å gjøre feil, og at feil er en del av læringsprosessen. Ellers som en kjent person sa: "The secret of life is to fall seven times and to get up eight times." — Paulo Coelho

Har du andre tips send meg gjerne en kommentar på en av de nevnte kanalen på forsiden.